Hvordan kan industrien, næringslivet og det offentlige sammen skape grønn næringslivsutvikling? Den politiske ledelsen i Oppland fylkeskommune arrangerte sin femte grønne lunsj fredag 19. mai hos SINTEF Raufoss Manufacturing.
Oppland har et stort potensial
På lunsjen ble det diskutert hvilke grep og virkemidler som må til for å få klimanøytrale løsninger som sikrer konkurransedyktighet, verdiskaping og styrker industrien i Oppland mot ei grønn framtid.
– Klima er vår tids største utfordring, men det gir oss samtidig muligheter til næringsutvikling, verdiskaping og nye arbeidsplasser. God klimapolitikk er god næringspolitikk eller omvendt. Nå er tiden inne for å få en ny retning fra den sorte til den grønne oljen. Endringer trenger tid, vilje og ikke minst langsiktig kapital. Vi må gni oljen ut av øynene og investere i ny teknologi og bruk av andre energikilder og råstoff enn olje, nemlig det grønne gullet. Industrien i Oppland har et enormt potensial. Bedrifter flagger hjem og ser muligheter, sier leder av Komité for næring, miljø og klima Aud Hove (Sp).
– Definisjonen på galskap er å gjøre det samme og tro at det gir et annet resultat.
Kommuner, næringsliv, organisasjoner, forskningsmiljøer, kunnskapsorganisasjoner og andre relevante aktører var invitert til Grønn lunsj for å diskutere vegen fram mot en grønn framtid.
Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, snakket om grønn konkurransekraft. Han har utarbeidet et vegkart for industrien som et bidrag til omstillingsprosessen. Han anbefalte at virksomheter må bruke mer tid på innovasjon, bærekraftige forretningsmodeller og samarbeid på tvers.
Skog ble også trukket fram som en viktig del av den grønne løsningen, men det investeres for lite i Norge. I Sverige er det investeringer for rundt 20 milliarder og 27 milliarder i Finland. I Norge er det kun investeringer for rundt 300 millioner i skogsindustrien. Kreutzer mener næringene må omstille seg dersom de ønsker et annet resultat.
– Det er tre perspektiver vi må ha i bakhodet. Det første er at klimaproblemet er globalt, men løsningene er lokale. Det andre er at vi må omstille næringene hvis vi ønsker et annet resultat. Definisjonen på galskap er å gjøre det samme og tro at det gir et annet resultat. Vi må derfor endre oss for å få til grønne løsninger. Det siste perspektivet handler om politikk og marked. Det sies at markedet har overtatt, og har tatt så stor plass i forhold til politikken. Det er ikke sant. Politikk har aldri vært viktigere. De politiske beslutningene de neste fem årene vil være avgjørende for utviklingen for tiden framover. Dere i Oppland er midt i kjernen av løsningen, så jeg gleder meg til å følge dere videre, sa Kreutzer.
35 millioner til grønne idéer
Den politiske ledelsen i Oppland har satt av 35 millioner kroner til grønne idéer og prosjekter som kan bidra til bærekraftig verdiskaping i Oppland. Intensjonen er å fylle på med nye 15 millioner hvert år de neste tre årene. Aldri før er det blitt satset så mange fylkeskommunale millioner på næringsutvikling.
– Risikokapital er noe mange i næringslivet etterspør. Derfor har vi satt av potten på 35 millioner. Vi ønsker å bidra til at flere kan satse på grønne løsninger som kan gi både verdiskaping og reduksjon i klimautslipp, sier Aud Hove.
Industrien gir signaler om at de ønsker å søke penger fra den grønne potten.
Miljøvennlig plast
Silje Aschehoug, Klyngeleder i i4plastics, snakket om utvikling av miljøvennlig plast. Bruk av plast har tyvedoblet seg siden 1960 og økningen kommer bare til å fortsette. Aschehoug mente at det derfor er viktig å finne de miljøvennlige løsningene på plast. Når det gjelder utvikling og konkurransefortrinn, framhevet hun det viktige og gode samarbeidet med NTNU som essensielt for utviklingen av miljøvennlig plast. Klyngen har også stort fokus på gjenbruk og resirkulering.
– Vi jobber mye med sirkulær økonomi. Jeg mener at det offentlige må gå foran som et godt eksempel og velge produkter som er biobasert eller resirkulerte. Vi trenger også økonomisk støtte til FoU og infrastruktur for eksperimentering. Vi er derfor glad for at Oppland fylkeskommune har satt av penger til grønn næringsutvikling, sa Aschehoug.
Oppland fylkeskommune har ambisjoner om at Oppland skal være klimanøytralt innen 2025.
Grønn lunsj fungerer som en høringsrunde og en arbeidsgruppe hvor ulike næringer og sektorer kan være med å diskutere og gi innspill på hvordan vi når fylkeskommunens mål om klimanøytralitet.
Artikkelen er hentet fra oppland.no.
Oppland har et stort potensial
På lunsjen ble det diskutert hvilke grep og virkemidler som må til for å få klimanøytrale løsninger som sikrer konkurransedyktighet, verdiskaping og styrker industrien i Oppland mot ei grønn framtid.
– Klima er vår tids største utfordring, men det gir oss samtidig muligheter til næringsutvikling, verdiskaping og nye arbeidsplasser. God klimapolitikk er god næringspolitikk eller omvendt. Nå er tiden inne for å få en ny retning fra den sorte til den grønne oljen. Endringer trenger tid, vilje og ikke minst langsiktig kapital. Vi må gni oljen ut av øynene og investere i ny teknologi og bruk av andre energikilder og råstoff enn olje, nemlig det grønne gullet. Industrien i Oppland har et enormt potensial. Bedrifter flagger hjem og ser muligheter, sier leder av Komité for næring, miljø og klima Aud Hove (Sp).
– Definisjonen på galskap er å gjøre det samme og tro at det gir et annet resultat.
Kommuner, næringsliv, organisasjoner, forskningsmiljøer, kunnskapsorganisasjoner og andre relevante aktører var invitert til Grønn lunsj for å diskutere vegen fram mot en grønn framtid.
Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, snakket om grønn konkurransekraft. Han har utarbeidet et vegkart for industrien som et bidrag til omstillingsprosessen. Han anbefalte at virksomheter må bruke mer tid på innovasjon, bærekraftige forretningsmodeller og samarbeid på tvers.
Skog ble også trukket fram som en viktig del av den grønne løsningen, men det investeres for lite i Norge. I Sverige er det investeringer for rundt 20 milliarder og 27 milliarder i Finland. I Norge er det kun investeringer for rundt 300 millioner i skogsindustrien. Kreutzer mener næringene må omstille seg dersom de ønsker et annet resultat.
– Det er tre perspektiver vi må ha i bakhodet. Det første er at klimaproblemet er globalt, men løsningene er lokale. Det andre er at vi må omstille næringene hvis vi ønsker et annet resultat. Definisjonen på galskap er å gjøre det samme og tro at det gir et annet resultat. Vi må derfor endre oss for å få til grønne løsninger. Det siste perspektivet handler om politikk og marked. Det sies at markedet har overtatt, og har tatt så stor plass i forhold til politikken. Det er ikke sant. Politikk har aldri vært viktigere. De politiske beslutningene de neste fem årene vil være avgjørende for utviklingen for tiden framover. Dere i Oppland er midt i kjernen av løsningen, så jeg gleder meg til å følge dere videre, sa Kreutzer.
35 millioner til grønne idéer
Den politiske ledelsen i Oppland har satt av 35 millioner kroner til grønne idéer og prosjekter som kan bidra til bærekraftig verdiskaping i Oppland. Intensjonen er å fylle på med nye 15 millioner hvert år de neste tre årene. Aldri før er det blitt satset så mange fylkeskommunale millioner på næringsutvikling.
– Risikokapital er noe mange i næringslivet etterspør. Derfor har vi satt av potten på 35 millioner. Vi ønsker å bidra til at flere kan satse på grønne løsninger som kan gi både verdiskaping og reduksjon i klimautslipp, sier Aud Hove.
Industrien gir signaler om at de ønsker å søke penger fra den grønne potten.
Miljøvennlig plast
Silje Aschehoug, Klyngeleder i i4plastics, snakket om utvikling av miljøvennlig plast. Bruk av plast har tyvedoblet seg siden 1960 og økningen kommer bare til å fortsette. Aschehoug mente at det derfor er viktig å finne de miljøvennlige løsningene på plast. Når det gjelder utvikling og konkurransefortrinn, framhevet hun det viktige og gode samarbeidet med NTNU som essensielt for utviklingen av miljøvennlig plast. Klyngen har også stort fokus på gjenbruk og resirkulering.
– Vi jobber mye med sirkulær økonomi. Jeg mener at det offentlige må gå foran som et godt eksempel og velge produkter som er biobasert eller resirkulerte. Vi trenger også økonomisk støtte til FoU og infrastruktur for eksperimentering. Vi er derfor glad for at Oppland fylkeskommune har satt av penger til grønn næringsutvikling, sa Aschehoug.
Oppland fylkeskommune har ambisjoner om at Oppland skal være klimanøytralt innen 2025.
Grønn lunsj fungerer som en høringsrunde og en arbeidsgruppe hvor ulike næringer og sektorer kan være med å diskutere og gi innspill på hvordan vi når fylkeskommunens mål om klimanøytralitet.
Artikkelen er hentet fra oppland.no.
 |  |  |
